Lincs world tour

reisen går mot slutten

Vakreste øya jeg har sett hittil

Endelig var det på tide med et nytt besøk fra Norge. Jeg ankom Rio igjen, og la meg inn på hostellet, Mellow Yellow, som vi hadde booka for det første dagene. Kristian skulle ankomme flyplassen seint på natta, så jeg la meg for å sove litt før han kom.
Telefonen ringte etter kort tid etter jeg hadde sovna, og Kristian hadde kommet trygt frem på flyplassen. Han skulle bare ta ut noen reals før han tok taxien til hostellet. Det skulle oppstå litt problemer før han kom så langt, men til slutt stod han på trappa til vårt midlertidige hjem.
Det var godt å få besøk igjen, selvom det ikke var lenge siden Eivind måtte forlate landet. Det ble en skjønn forening med nyheter hjemme ifra og sammenligning av farge; Ebeni and Ivory

Kristian kom fra -20 grader i Norge, og de første dagene gikk til avklimatisering og til innkjøp av Havianas. Gutten hadde jo klart å ta med seg vinterskoa til Brasil hvor temperaturene fort krøp opp i 40 varmegrader! Det skulle ta litt tid å vende seg til å gå i sandaler. Blei mye uffing på grunn av gnagesår, men det blei en vanesak det også. Vi nøt lange dager på Copacabana, og studerte det yrende livet til brasilianerne.

Hostellet vi hadde lagt oss inn på - Mellow Yellow - var et av de bedre jeg har vært bort i her i Brasil. Hadde litt problemer med ac'n i begynnelsen. Trur det var verre for Kristian enn meg da jeg hadde hatt god tid til å vende meg til varmen.
Frokosten på Mellow Yellow var svært bra. Fikk alltid tildelt et glass juice og kopp kaffe, frukt, rundstykke, eggerøre, pølsemiks, ost og skinke.
For hver dag var det laget en middag ut i fra et tema, som man hadde mulighet for å kjøpe. Vi benyttet oss av tilbudet et par ganger, og den maten var helt OK. En dag var vi på grillfest, og er det noe brasilianere kan så er det grilling. Tommel opp for maten den dagen!
Underholdningstilbudene på hostellet var veldig mange. De arrangerete diverse utflukter og arragementer på hostellet på kveldstid. Vi valgte å benytte oss av flere av dem.

Gjennom hostellet booket vi en tur inn i favelaen - Rochina. Det er den største favelaen i Rio, og det bor ca 250.000 innbyggere her. Tanken på å bevege seg inn i det farligste området i Rio var skremmende. Spesielt etter å ha møtt på forrige gruppe som kom der i fra, som kunne beskrive at narkobaronene i gata var væpnet med Ag3. Vi var veldig spente, og glede-grua oss til å oppleve miljøet på innsiden av portene.

Da vi ankom favelaen ble alle tildelt hver sin sjåfør, som skulle ta oss til toppen på motorsykkel. Og jeg sier bare - hjelp! Motorsykkelen suste oppover i fjellene på veldig dårlige og svingete veier. Forbikjøringene vi hadde vært helt vanvittige. Det føltes ut som vi var veldig nære på å krasje opp til flere ganger. Og alt foregikk selvsagt uten hjelm. Men da jeg kom helskinna opp på toppen syns jeg det bare være artig, og kunne egentlig tenkt meg å prøve en gang til selv om det var veldig skremmende.

Vi blei guida gjennom de trange gatene. Bygningene lå tett i tett. Over oss var det et spindelvev av kabler, som så og si alt var tjuvkobla. På bakken sildra kloakken, og vi måtte se nøye etter hvor vi trampa henne. Vi var innom en barnehage, et galleri og konditori. Stoppa ved en liten butikk i gata hvor de solgte smykker og andre små ting som befolkningen hadde laget selv. Hjelpeorganisasjonen ,som prøver å forbedre tilværelsen til folket i favelaen, oppmuntrer dem til å lage noe å selge i stedenfor å tigge og stjele. Vi ble derfor oppfordra og påmint om at vi ikke skal gi til tiggere, men heller bidra med å kjøpe gjenstander folket har laget selv. Dette bidrar til at favelafolket skal forstå at det er dette som lønner seg.

Favela Rochina

Søpla flyter over alt

Hovedgata med kabelspindelvevet

Mmmm....

Det var en spennende og læreik tur inn i et av Brasils farligste områder, hvor narkotiaen flyter og mennesker blir drept daglig. Interessant å få et innblikk i deres dagliv.

Dagen etter var det på tide med litt roligere tilværelse. Det var den botaniskehagen som stod for tur. Det ble mye gåing, kartlesing og undersøking av diverse planter i alle størrelser.

P1300564

P1300605

P1300623

P1300618

P1300626

Kvelden ble avslutta med et realt funk-favela-party på hostellet. Her ble vi introdusert for dansen som blir praktisert i favelaen på kveldstid.

Etter fem dager på Mellow Yellow tenkte vi at det var greit å se en annen del av byen. Vi flyttet oss til et nytt hostell - Copacabana Wave Hostel. Ja, hva skal man si. Det var vel en nedgradering fra Mellow Yellow. Senga var ikke noe god å ligge i og rommet var helt grusomt varmt. Ingen AC heller, kun en liten ynkelig vifte. Til og med jeg syns det var uutholdelig på det rommet. Frokosten var ikke noe å skryte av, og resepsjonistene var ikke spesielt hyggelige. Oppholdet toppa seg da vi skulle tilbake til vaskeriet vi hadde blitt anbefalt, og ALT undertøyet vårt hadde de rotet bort. Vaskeriet begynte å anklage meg for å lyve, og mente at jeg aldri hadde levert det inn. Med språkvansker som en barriere ble jeg en smule irritert når jeg blei anklaga for å være en løgner. I tillegg var frustrasjonen stor da trossalt alt undertøy jeg eide med unntak av det jeg stod og gikk i var borte. Var ikke spesielt interessert i å bruke dagen til å løpe rundt for og leite etter nytt. Vi fikk tilfeldigvis tak i en av respesjonistene på hostellet som var på vei for å vaske selv, men på et annet vaskeri han mente var mye bedre, som valgte å bli med oss å være tolk. Men dessverre til ingen nytte. Det var bare å ta dagen fatt og leite etter nytt undertøy.

Et av høydepunktene var da vi bestemte oss for å komme oss på fotballkamp. Hatoppgjøret mellom Flamengo og Fluminense, to lag fra Rio. Det var en stemmning der som ikke kan beskrives, den må oppleves. 50.000 elleville fans som ville heie sitt lag frem. Vi hadde fått plasser helt øverst. Noe som var helt greit da det ofte blir kastet diverse ting nedover når det blir mål. Eksempler er kopp med urin, eller en kylling!

Uansett bilder og videoer kan ikke forsvare den stemmningen vi opplevde under kampen. Det var en fest uten like. Vi oppdaga ikke at kampen var i gang før noen minutter ut i på grunn av at festen hadde starta i det vi nærma oss Maracanã Stadium. Jeg som får ståpels da jeg nærmer meg Lerkendal og hører ropene. Dette var bare sinnsykt mye bedre. Og dette var ikke lag jeg engasjerte meg i en gang. Favorittlaget var selvsagt satt til Flamengo før kampen, da det er dette laget jeg ble først introdusert til her nede.

Maracanã Stadium

Selvom dette var min tredje gang til Rio var det mye jeg enda ikke hadde fått sett da Eivind og jeg var her. Kristian og jeg bestemte oss for å få med oss et museum ved navn : Museu do Universo. Starten var ikke spesielt bra da guideboka hadde lurt oss med åpningstidene, og vi var en time for tidlig. Deretter da vi hadde fått beskjed at det skulle åpne ble vi bedt om å vente litt til. Det var så utrolig varmt ute, og det eneste vi ønsket var å komme oss inn i air conditionen. Etter nesten enda en ekstra times ventetid kom vi oss inn. Utstillingen var fin den med mye utstyr man kunne leke med. Slideshow man kunne styre selv, og andre dyppeditter for å lære om universet vårt. Men det vi ikke viste da vi dro dit var at ALT sto på protugisisk. Så det gikk i mye bildelesing. Vi fikk med oss et lasershow også. Men det var bergena for barn, så Kristian sovna i mellomtida. Skuffa etter bomturen vår ble kvelden brukt til å spise god mat og utforske markedet langs Copacabana.

Museu do Universo

Astronauten Linc

vann og regnkrise

hvile..

sier farvel til 2009, og velkommen til det nye året som ligger foran oss

mer foss

foss og mer foss

er det noen snille barn her?

kommer

serien kommer her

kommer...

Kommer oppdatering

Oppdatering kommer...

Hadde hort at Fortaleza var en by man bare burde reise forbi. Derfor valgte jeg aa kjope billetten min videre til Natal to dager etter ankomst. Det skulle jeg ikke gjort da jeg fant ut at folk hadde tatt feil.

Jeg dro til det forste hostellet som var lista opp i Lonely Planet bok mi. Prisen var god, og det stod at eierne snakket engelsk. Endelig tenkte jeg. Kanskje det gaar ann til aa bli forstaatt. Motte den hyggelige eieren da taxien stoppet utefor inngangen til huset. Ingen andre var kommet,saa jeg fikk rommet for meg selv. Hun viste meg rundt, og forklarte hvor jeg skulle gaa for aa kjope mat, hvor jeg burde shoppe og hvor stranda var. Dette helt uten at jeg spurte om det. Hyggligste vertinnen jeg har mott saa langt. Deilig aa faa en god start paa et nytt sted. Var veldig sliten etter den 19 timers lange bussturen,saa jeg maatte bare ha litt sovn for jeg gjorde noe som helst.

Vaaknet opp og var klar for aa finne noe aa spise. Fant en liten koslig restaurant. Ikke saerlig billig for aa vaere Brasil. men maten var god. Kikket meg litt rundt ¨shoppingsenteret¨. Det var et planatarium, museum og en utstilling av aquariumet som skal bli bygget. Mener at det skal bli det tredje storst i verden faktisk. Saa veldig fint ut. Var en kunstutstilling med forskjellige bilder fordelt ut over en bro, som var veldig bra. Ellers kjopte jeg meg nye solbriller, fordi de andre jeg hadde mista jeg i Amazonas. Ogsaa var det internettcafé tid paa kvelden.

Dagen etter var det endelig tid for stranda. Hadde vaert i Brasil over to uker, og syns det var paa tide aa komme seg paa en strand. Siste besok paa en strand hadde vaert i St.Barbara. En kald opplevelse i forhold til Florida og hva som ventet meg i Brasil. Jeg hadde faatt beskjed av vertinnen at jeg ikke skulle legge meg paa stranda like nedenfor her paa grunn av at det var der alle de prostituerte oppholdt seg. Spiste frokost paa en self service sted. Du betaler for vekta og ikke pr tallerken. Maten var en nedtur fordi den var kald, men eller ok.
Jeg bevegde meg nedover shoppinggata, og fant butikker paa butikker fylt med kjoler. Saa det tok sin tid aa komme seg til stranda. Var paa leiting etter en kjole til nyttaarsaften fordi jeg ikke har med meg en hvit en. Alle gaar i hvitt den kvelden for aa hedre en sjogudinne hvis jeg ikke husker feil. Pluss at hvitt betyr ny, som i rein. Fant en butikk med masse ballkjoler. Mange farger men faa i hvitt, og ikke min storrelse. I Brasil staar alle klare for aa hjelpe deg. De har ti eller flere ansatte som jobber slik at de kan hjelpe hver enkelt. Til og med naar du bare kikker folger de etter deg. Saa damen skulle hjelpe meg, og jeg provde aa forklare saa godt jeg kunne hva jeg var ute etter paa daarlig portugisisk fordi heller ikke hun skjonte engelsk. Jeg ble saa overraska fordi hun var saa hjelpsom, og provde saa godt hun kunne aa forstaa hva jeg mente. Det er ikke slik jeg har oppfattet brasilianere som ikke forstaar engelsk tidligere. Selvom storrelsen var for stor skulle hun sy inn uten ekstra kostnad og legge inn glidelaas og det var ikke maate paa. Paa et tidspunkt stod det seks damer rundt meg for aa prove aa forstaa hva jeg mente. Endelig fikk jeg en positiv opplevelse av brasilianere, og at de kan var hygglige og hjelpsomme.

Kom meg til slutt paa stranda. Ganske folketomt, og det blaaste ganske kraftig. Men det var deilig aa faa sand mellom taerne igjen.

Jeg hadde ligget der et par timer da en brasiliansk jente kom bort til meg. Forst trudde jeg hun ville at jeg skulle passe paa tingene hennes, mens hun gikk ned aa badet. Hun snakket kun portugisisk, saa skjonte lite da hun satt seg ned. Saa begynte hun aa peke paa to mannfolk som satt noen meter unna. Saa da trudde jeg at hun ville sitte sammen meg fordi hun syns det var skummelt aa sitte alene. Trudde jeg skjonte at hun sa at det var bedre aa vaere to. Saa begynte hun aa forklare at de hadde penger. Og lurte paa hvilket hotell jeg bodde paa, og det var da jeg begynte aa bli litt bekymra. Hu pekte og styra, og jeg begynte aa tenke mitt og trudde ganske hun ville ta med seg de to mennen opp paa hotellet og ja.... Hu spurte om jeg var aleine, men da jugde jeg og saa at vennene mine satt aa spiste like oppi gata der. For jeg forsto naa ikke hva hun ville, og blei litt bekymra om at enten hun var prostituert eller om hu samarbeida med de mannfolka og skulle stjele tinga mine. Hu reiste seg opp og forklarte at jeg naa var aleine paa stranda. Kikka meg rundt og det var jeg. Hu sa at jeg maatte vaere forsiktig, ogsaa gikk a. Etter det blei jeg litt bekymra og begynte aa kle paa meg for aa dra. Men saa kom det flere folk og jeg laa litt til for jeg gikk aa spiste.

Syns det var synd da jeg maatte forlate Fortaleza. Var forste byen jeg hadde faatt en godt inntrykk av og tilfeldig folk jeg motte paa min vei var hjelpsomme og hyggelige. Fant god mat og shopping. Saa min konklusjon er aa ikke alltid hore paa hva folk har aa si om steder, men dra heller aa gjor opp din egen mening.